BEHOVET FOR NASJONAL KOORDINERING AV INTERNETTET I NORGE.
av Petter Kongshaug
1. Historikk
Internettet i Norge har en atskillig lengre historie enn mange av dagens
brukere er klar over. Internettet hadde sin opprinnelse i ARPANET etablert
av DARPA (US Defence Advanced Research Projects Agency) på slutten av
1960-tallet og var ment å vaere et fors-kningsnett for militaere
anvendelser. I 1973 ble en norsk node hos NORSAR på Kjeller tilknyttet
ARPANET, og i 1976 var Televerkets Forskningsinstitutt tilkoblet samme, og
forbindelsen gikk via Sverige, England og satellitt til USA. De første
forsøk med TCP/IP-nett ble utført i 1975 og protokollene ble kontinuerlig
forbedret fram til ca 1980. Berkeley Universitet hadde utover i 80-årene
kontraktarbeid for DARPA med bl.a. integrering av TCP/IP-protokollene i
UNIX styringssystemet. I 1983 var TCP/IP tilstrekkelig stabilt og dertil
innført i hele DARPANET. Fra dette tidspunkt kan man snakke om at
internettet var etablert. Fra samme tidspunkt var allerede Norge
tilknyttet internettet via satellitt-forbindelsen ved Televerkets
Forskningsinstitutt på Kjeller. Det norske forskningsmiljøet utførte endel
forskningsvirksomhet innen et eget forskningsprogram, UNINETT, som bl.a.
var finansi-ert av Norsk Teknisk Naturvitenskaplig Forskningsråd (nå Norges
ForskningsRåd). I 1987 ble UNINETT formelt etablert som et datanett
driftsselskap for universitet, høgskoler og forskningsinstitutter av
davaerende KUD (Kultur-og utdanningsdepartementet). UNI-NETT hadde
operativt flere ulike nett og internettet var faktisk ikke det første. I
løpet av 1988 var imidlertid det norske akademiske internettet operativt
med ca 500 datamaskiner tilknyttet. Alle universitetene kom på internettet
umiddelbart, mens de regionale høgsko-lene ble tilknyttet i løpet av 1992.
I 1993 etablerte de første kommersielle operatørene seg (3 stykker) og
dermed tok veksten i antall tilknyttede maskiner helt av. På slutten av
1995 teller vi mer enn 80.000 datamaskiner tilknyttet mer enn 30 ulike
nettoperatører.
2. Internettets betydning i dag og i fremtiden.
Den relative økningen i antall internett-tilknytninger pr måned er pr dato
tilnaermet lik for akademisk og kommersiell sektor (totalt ca 4000
tilknytninger pr måned i slutten av 1995), etter en periode hvor akademisk
sektor har vaert dominerende. Man opplever frem-deles en eksponentiell
vekst i antall nett-tilknytninger, men man forventer at størstedelen av
denne veksten etterhvert vil skje i kommersiell sektor, det vil si både i
bedrifts- og pri-vatmarkedet. Denne tendensen har vaert temmelig tydelig
en tid allerede dersom man har fulgt med i nyhetsbildet og i media.
Deregulering av telemonopolet åpner for at de samme internett tjenester
også kan leveres på alternative aksessnett som f.eks. trådløse nett og
kabelTV nett samtidig som nye aktø-rer også vil bli synlige på det
tradisjonelle infrastrukturmarkedet som f.eks. energiselskapene, NSB, NRK
og internasjonale teleselskaper. Vi vil se internett på både mobile nett,
kabelTVnett og stasjonaere nett, og vi vil se telefoni på kabelTVnett og
over internett for å nevne noen. De aktører som best kan integrere de
ulike tjenestene slik at disse fremstår som rasjonelle og økonomiske for
brukerne vil bli mest attraktive. Det foregår videre internasjonal
standardisering for hvordan datamaskiner skal integreres i alle elektriske
komponenter som f.eks. husholdningsapparater. Disse standardene tar høyde
for nett-tilknytning ved at grensesnitt for nett og nødvendig adressering
blir tatt hensyn til. Dette bringer fram visjoner om at (inter)nettet vil
vokse langt utover det å til-knytte personlige datamaskiner for
³nett-surfing². Nettet vil kunne komme til å bli en vesentlig komponent i
mye av vårt daglige virke enten i hjemmet, på jobb eller i skolen. Med
andre ord er vi mest sansynlig på vei mot et samfund hvor
(inter)nett-tilknytning vil vaere like vanlig som telefon og TV er det i
dag. Det synes videre klart at vi må tenke gjen-nom de fleste
samfundprosesser på nytt for å nyttiggjøre oss den teknologisk utvikling vi
står overfor.
3. Hva består dagens nasjonale internett koordinering av?
Internettet er ikke ett nett, men en samling av subnett knyttet sammen via
standardiserte grensesnitt og protokoller. I Norge har vi i dag 6
hovedoperatører som har knyttet sammen sine subnett i et nøytralt
sammenkoblingspunkt (NIX). Dertil finnes det ca 25 andre ope-ratører som i
varierende grad har egen internasjonal forbindelse, forbindelse via en av
hovedoperatørene eller ikke har noen ekstern forbindelse overhodet.
Sammenkoblings-punktet er lokalisert til Universitetet i Oslo, og alle
nettoperatører med et åpent tjenestetilbud og egen internasjonal
forbindelse kan knytte seg til. NIX-punktet har vaert operativt siden
1993. Hver enkelt nettoperatør avtaler eventuell samtrafikk med øvrige
nettoperatører via NIX-punktet og bestemmer i den anledning hvilken
rutingprotokoll som skal benyttes mot de respektive nett man ønsker
samtrafikk med. Slike rutingprotokoller må vaere blant de stan-darder som
ISOC/IETF har utarbeidet. Det siste elementet som mangler før nasjonal og
internasjonal samtrafikk er et faktum, er en koordinering av navnerom og
adresser. Alle norske organisasjoner kan søke om ³domene²-navn hos den
nasjonale navneautoriteten. UNINETT har tradisjonelt innehatt denne
oppgaven i Norge siden sin opprinnelsen i 1987. Navneautoriteten sikrer
utover valg av unike navn, at navnevalget følger en nasjonal
navnerekommendasjon. De god-kjente navnene benyttes av de ulike
internett-tjenestene som f.eks. elektronisk post og WorldWideWeb. Dermed
gjøres tjenestene uavhengig av underliggende infrastruktur. Spesielle
navnetjenere sørger for at navn oversettes til nettadresse slik at
tjenestene kan finne ut hvilken datamaskin og/eller program som skal
aksesseres. Tildeling av fysiske nettadresser skjer for europeiske
nettoperatører hos RIPE NCC (Reseaux IP Europeenne - Network Controll
Centre) i Amsterdam.
Den nasjonale koordineringen vi her har beskrevet bør betraktes som et
absolutt minimum for at de norske subnettene i det hele tatt skal kunne ha
samtrafikk. Som vi skal se i neste kapittel mangler det vesentlige
elementer på at samordningen skal kunne bli så effektiv som ønskelig.
4. Hvilke funksjoner trenger koordinering?
Den oversikt som her følger er basert på dagens internett men skulle vaere
rimelig allmen-gyldig for også senere generasjoner av internett. Internett
er under stadig utvikling og standardisering, og vi vil få se tildels store
endringer i både funksjonalitet og kvalitet de naermeste årene.
Koordineringsbehovet er inndelt i fire områder hvorav de to første er
spe-sielt teknisk fokusert: nettoperative tiltak, informasjonsinnhold,
juridiske aspekter, samfundsaspekter.
Nettoperative tiltak:
Navnepolitikk og adressering. Dette er til en viss grad allerede tatt vare
på gjennom den eksisterende nasjonale navneautoritet og navnepolitikk, men
man trenger en ny runde for å skape en nasjonal konsensus om de strategier
som velges. Regionale samtrafikkpunkter. Som omtalt over har vi ett
nøytralt sammenkoblingspunkt (NIX) i dag. For å unngå unødvendig
belastning på telelinjer vil det vaere behov for å eta-blere flere slike
regionale samtrafikkpunkter rundt i landet. Geografisk plassering, valg av
vertsskap og teknisk løsning må avklares. Rutingstrategi. Ved ethvert
samtrafikkpunkt vil nettoperatørene kunne velge å ha samtra-fikk med et
foretrukket utvalg av øvrige operatører som er tilstede ved samme
samtrafikkpunkt. For at trafikken skal flyte effektivt må man enes om valg
av rutingproto-koller samt avklare alternative backuparrangement.
Portnerfunksjonalitet. For tjenesten elektronisk post finnes det ulike
løsninger i internet-tet. Man kan kjøre ren internett epost, X.400-basert
epost, eller man kan benytte en eller annen PCnett epost tjeneste. Felles
for de to siste er at man dermed trenger en portner mel-lom de respektive
epost systemene og internett epost. Det viser seg i praksis at oppsett og
driften av slike portnere er komplisert og fører til tap av funksjonalitet
som manglende kvitteringer, feilaktig adressering, osv. Tjenestekvalitet.
Et hovedproblem for internett i dag er at vi ikke kan garantere hverken
svartider, nåbarhet eller dataintegritet ved overføring. Dette er ikke
bare et teknisk pro-blem, men i høyeste grad et koordineringsproblem mellom
operatørene. Det har ingen hensikt å definere en tjenestekvalitet hos en
operatør når man mister kontrollen ved første passering til en nettoperatør
man har samtrafikk med. Internasjonalt er dette et enda større problem.
Imidlertid er det fullt mulig og nødvendig å definere et sett med felles
nasjonale kvalitetskriterier slik at brukerne kan tilbys nett-tjenester med
definerte kvalitetsmål innen Norge. Samordnede driftsopplegg. Som en
følge av kvalitetsbehovet må også nettoperatørene samordne sine
driftsopplegg slik at problemer med samtrafikk kan gis en koordinert og
forutbestemt oppfølging. Eksempelvis bør man ha avtalt hvordan
sikkerhetsbrudd skal følges opp mellom operatørene.
Sikkerhet og sertifiseringstjenester.
Vi har allerede vaert inne på at sikkerhet må ivaretas mellom operatørene
på en tilfredsstillende måte. Dette inkluderer sikkerhet mot uautori-sert
adgang til data og ressurser, sikkerhet mot ødeleggelse av data og
muligheten for å autentisere den man samtaler med over nettet. Prosedyrer
for bruk av nøkkelkryptering og digitale signaturer er langt på vei
utviklet, men er i liten grad innført hos de ulike nettope-ratører. Videre
er det et behov for innføring av sertifiseringstjenester dvs. å opprette
en eller flere betrodde tredjeparter som kan sørge for utveksling av
krypteringsnøkler mellom brukere som ikke kjenner hverandre fra før.
Foreløpig er det kun UNINETT som har igangsatt en slik
sertifiseringstjeneste.
Betalingstjenester.
Før man kan starte med betaling over nettet må sikkerheten vaere
iva-retatt. Dernest må man enes om hvordan avregningen skal foregå mellom
nettoperatørene evt. om betalingstjenester skal vaere transparente mellom
operatørene. Uten en fornuftig koordinering her vil betaling over nettet
utelukkende kunne foregå mellom aktører som er tilknyttet samme
nettoperatør.
Innføring av ny teknologi og nye tjenester.
Internettet utvikles kontinuerlig og nye tjenes-ter og protokoller tas i
bruk løpende. Endel av utviklingen kan åpenbart vaere en konkurransefaktor
nettoperatørene i mellom, mens annet vil kreve en nasjonal koordine-ring
før den har noen hensikt. Eksempelvis vil alle kunne vaere iteressert i at
den annonserte nye versjonen av IP-protokollen (IPng eller IPv6) kunne bli
innført på en koor-dinert måte bl.a. pga. de ulike overgangsstrategier
som det der legges opp til (fra IPv4 til IPv6).
Innformasjonsinnhold:
Tegnsett og dokumentformater.
De fleste har vel opplevd at nasjonale tegnsett opptrer i ulike fasonger i
en epost melding,samtitig som de fleste også har erfart problemer med å
motta vedlegg i ett eller annet editor-format. For begge disse
problemstillinger finnes det langt på vei anbefalte tekniske løsninger, men
igjen kreves det nasjonal koordinering.
Katalogsystemer.
Tradisjonelt har vi alle benyttet telefonkatalogen for å finne
telefonnum-mer til noen vi ønsker å snakke med. Tilsvarende
katalogsystemer finnes også for internettet. Eksempelvis har UNINETT en
katalog basert på X.500-standarden som inne-holder ca 400 organisasjoner og
vel 20.000 personregistreringer. Dersom man kunne få de øvrige operatører
til å enes om en felles standard ville man forholdsvis raskt kunne
eta-blere en distribuert katalogstruktur for Norge.
WorldWideWeb struktur.
WWW er vel den internett-tjeneste som har vaert den største eksponenten for
internettets vekst i kommersiell sektor. Som stadig flere nå kommer
til-bake til så etterlyses det en overordnet struktur på all denne
informasjonen som gjøres tilgjengelig. Det er ikke gitt at nettoperatører
bør definere en slik struktur, men de vil kunne vaere ansvarlig for å
implementere en eventuell struktur i sine subnett. Ved å koor-dinere denne
utviklingen kan man håpe at brukerne etterhvert vil kunne kjenne seg igjen
i informasjonsmylderet og navigere rundt på en intuitiv måte.
WWW indekserings- og søkesystemer.
Komplementaert til å strukturere selve WWW-sidene vil det uansett
vaere behov for å søke etter informasjon basert på stikkord
eller fri-tekstsøk. Det finnes allerede et utall ulike
indekseringssystemer, systmer for fritekst søkog såkalte
søkeroboter, men igjen fungerer disse hovedsaklig innen egne
subnett hvor man har lagt forholdene til rette for de aktuelle
søkemekanismer. En nasjonal koordinering av søkesystemene vil gi
en langt bedre funksjonalitet for brukerne uansett
kundetilhørighet.
Juridiske aspekter:
Redaktøransvar.
Det er behov for å se naermere på hvordan nettoperatører skal forholde seg
til redaktøransvaret for de informasjonstjenester som formidles over
operatørenes nett. Vi hører stadig om eksempler hvor media gasser seg i
episoder vedrørende ulovlig pornografi, religionsforfølgelse eller
bombeproduksjon og hvor man stiller spørsmåltegn om hvem som er ansvarlige
for hva. Nettoperatørene i Norge bør samordne sine interesser i så måte og
hevde disse overfor polititkere og regulerende myndigheter.
Personvern.
Dette er en generell problemstilling som også nettoperatørene må ha et
for-hold til bl.a. i forbindelse med katalogsystemer.
Opphavsrettigheter.
I den grad nettoperatøren beskjeftiger seg med informasjonsformid-ling i en
eller annen form vil denne problemstillingen komme opp.
Nett-etikk og regler for akseptabel bruk.
Brukerne av nettet må få klar beskjed om hva som er god oppførsel og
akseptabel bruk av nettet. Ved brudd på regelverket bør det finnes
sanksjonsmuligheter. På samme vis som for kvalitet og sikkerhet er det
nødvendig med samordnede regler på tvers av nettene. I tillegg til de krav
som nettoperatører tillegger kan den enkelte brukerinstitusjon pålegge egne
krav og regler for lokal bruk av nettressurser.
Høringsinstans.
Vi er inne i en periode med deregulering og endring av lovverk og
for-skrifter som en følge av innføringen av nye elektroniske tjenester.
Det er viktig at de som behersker teknologien og kan se de praktiske
konsekvenser av nye lover og forskrifter gjør sine synspunkter hørt.
Samfundsaspekter:
Statistikkinnsamling.
Det trengs en løpende oversikt over antall brukere på nett i Norge,
bruksmønster, trafikkvolumer og trafikkbilder.
Informasjonsvirksomhet.
På samme måte som nettoperatører bør gjøre seg hørt overfor myndigheter og
lovgivere i ulike sammenhenger, så vil det også kunne vaere behov for en
viss samordning av informasjonsvirksomheten overfor allmenheten.
Eksempelvis vedrø-rende nettetikk og akseptabel bruk, eller situasjoner
hvor det kan vaere en belastning for den enkelte nettoperatør å gå ut med
informasjon alene (konkurransevridende).
Norsk kultur og egenart.
Internasjonale nettoperatører er og vil vaere tilstede i nettland-skapet i
Norge. En nasjonal koordinering av nettoperatørene vil bidra til at man
blir bedre i stand til å ta vare på norsk interesser i bedre grad enn om de
internasjonale selskapene fikk stå fritt.
Konsekvensanalyser.
Hva skjer dersom man gjør sånn eller sånn med eksisterende eller nye
tjenester?
4. Hvordan organiserer vi nasjonal koordinering?
Vi kan starte med å slå fast en gang for alle at det kommer ingen statlig
forordning om hvordan internettet i Norge skal styres eller organiseres.
Internett aktørene og brukerne (markedet) må selv finne fram til
hensiktsmessige modeller for nasjonal koordinering og samarbeid.
Spørsmålet blir derfor hvordan man skal erstatte mange års monopoltradisjon
med både konkurranse og samarbeid.
De kommersielle nettoperatører og informasjonsleverandører vil normalt vie
sin opp-merksomhet mot kundene og der markedet befinner seg. Derfor bør
man tilstrebe en modell hvor markedet organiserer seg og stiller krav til
operatørene. Det er vår tro at ISOC Norge kan vaere med å realisere en
slik modell.
ISOC Norge skal bidra til å utdanne brukerne/kundene i bruk av
internett-teknologi og i den standardiseringsprosessen som foregår innen
ISOC/IETF. Dertil vil man søke å defi-nere et sett med funksjonelle krav
som de norske nettoperatører må dokumentere at de oppfyller for å vaere en
attraktiv leverandør i markedet. Dersom nettoperatørene organise-res i et
tilsvarende operatørforum ser vi for oss at den nasjonale internett
koordineringen kan skje i form av en dialog mellom ISOC Norge på vegne av
brukerne og nettoperatør-forumet på vegne av operatørene. Statens
TeleForvaltning (STF) vil vaere med å virke som en katalysator for
etablering av mekanismer som sikrer forvaltningsansvaret som f.eks.
adressering og navnepolitikk.
ISOC Norge bør innlede samarbeid med NORTIB (NORsk Tele og
InformasjonsBruker-forening) og EFN (Electronic Frontier Norway) for at man
skal kunne utfylle hverandre på en best mulig måte.
NORTIB har tradisjonelt fokusert på brukerinteresser visavis
monopolleverandøren Tele-nor, men har også begynt å se på tjenester utover
selve infrastrukturen. EFN er opptatt av endel av de juridiske aspekter
som omtalt i forrige kapittel og fungerer utmerket som vakt-hund overfor
lovgivende myndigheter og forvaltning forøvrig. ISOC Norge vil på vegne av
ulike brukergrupperinger fokusere spesielt på nettoperatørene for å
etablere et funksjo-nelt internett i Norge som skissert over.
Det er videre viktig at ISOC Norge har et våkent øye mot den internasjonale
utviklingen i regi av ISOC gitt at internettet er en global affaere som
krever internasjonale samordnede tiltak.
6. Hva skjer uten nasjonal koordinering?
Uten en nasjonal koordinering, som fører til at nett-tjenester kan
markedsføres med kva-litetsgarantier, vil veksten flate ut fordi nye
brukere spør seg om nytteverdien mens den allerede etablerte brukermassen
vil kunne vise en avtagende interesse. Det vil si at vi får en situasjon
hvor de ulike subnettene i Norge tilbyr ulik funksjonalitet og kvalitet,
med den følge at vi får ³lukkede² nett slik vi tidligere hadde for 5-10 år
siden med leverandør-avhengige kommunikasjonsprotokoller og tjenester.
Dette vil igjen kunne føre til at det nasjonale engasjementet for å gjøre
kultur, utdanning og naeringsvirksomhet tilgjengelig på nettet svekkes til
fordel for den internasjonale opp-merksomhet og påvirkning som man
garantert vil bli utsatt for. En fornuftig koordinert utbygging av nettet
er derfor ikke bare teknisk og kommersielt ønskelig, men også nød-vendig
for å kunne ivareta vår nasjonale kultur og egenart.
Manglende teknisk koordinering vil videre kunne føre til forsinket
innføring av ny tekno-logi og nye tjenester når disse kun kan få sin
tilsiktede virkning ved en koordinert etablering i nettet.
Å unnlate å sørge for en nasjonal koordinering av internettet i Norge vil
føre til at vi får et mindre funksjonelt IT-samfund som vi selv tar
kontroll over, til fordel for ekstern påvirkning fra internasjonale
selskaper som vil få oss til å løpe etter den utvikling som andre dytter på
oss.
7. Behov for norsk telematikkforskning
Vi opplever for tiden en voldsom utvikling innen telematikk og bruken av
telematikktje-nester. Eksempler på dette er inføringen av ISDN, ATM,
radiobaserte nett, kabelTV nett, tjenesteintegrasjon i form av multimediale
tjenester , og sømløse protokoller og tjenester som virker på tvers av
underliggende nettarkitekturer (som f.eks. internettet). Den pågå-ende
avmonopolisering og deregulering innen dette området kombinert med et
modent marked forsterker denne prosessen. Gitt at disse teknologier vil
utgjøre basis i den fram-tidige informasjonsinfrastrukturen i Norge, er det
viktig at man innehar den nødvendige nasjonale kompetanse og
strategikunnskap. Slik kunnskap har tradisjonelt vaert ivaretatt av
Telenor, men pga. Telenors overgang til aksjeselskap vil det vaere
unaturlig å forvente et nødvendig nasjonalt fokus derfra i framtiden.
For å unngå en for sterk internasjonal dominans til fordel for et sterkt
faglig nasjonalt miljø er det nødvendig med etableringen av et uavhengig
telematikk forskningsinsititutt. Instituttet vil i tillegg til å ivareta
nasjonal komptanse på området også vaere med å legge grunnlaget for en
levedyktig norsk telematikk industri hvorav internettet vil vaere en ikke
ubetydelig faktor de naermeste årene.
8. Konklusjon
Norge har opparbeidet en posisjon i fremste front i internasjonal målestokk
med hensyn til internett dekningsgrad i befolkningen og i bruken av
internett teknologi. For å ivareta denne posisjonen er det nødvendig med
en sterkere nasjonal koordinering av nettoperatø-rene i Norge for at vi
skal se et videre engasjement hos menigmann og spesialist som kan avle
norsk kultur og egenart på nettet til praktisk nytte og glede innen jobb,
privatliv og utdanning. I motsatt fall vil vi kunne forvente en
internasjonal påvirkning som savner sitt sidestykke i historien pga. de
muligheter som åpenbart er tilstede i form av internasjonale selskapers
satsning i dette nye globale markedet.
ISOC Norge tar mål av seg til å skape et brukerpress som anses nødvendig
for å få nett-operatørene i Norge til å samarbeide til tross for den
konkurranssituasjon de samtidig befinner seg i. Et tett samarbeid med
andre organisasjoner som NORTIB og EFN er nød-vendig for å få dette til.
Basis for den aktivitet vi ønsker å legge ned i arbeidet med nett i Norge
vil vaere den kom-petanse som vi som nasjon besitter. Fram til nylig har
slik kompetanseoppbygging vaert ivaretatt av Telenor Forskning i samarbeid
med universitetene og de øvrige forskningsin-stituttene, hvor Telenor har
hatt et spesielt ansvar for den nasjonale telematikkforskningen.Etter at
Telenor ble kommesialisert er det nødvendig å skape en ny uavhengig
nasjonal telematikk forskningsvirksomhet i Norge.
- Januar 1996